Har du prøvd å lage te av løvetannblader? Eller spist dem som salat? Og hva med lettstekte løvetannblomster? Prøv! Det er både sunt og godt.
Noen kaller den ugress, og det er ikke det minste merkelig, for den sprer seg raskt og er livskraftig som få. Men løvetannen er også svært næringsrik, og sies å ha en rekke terapeutiske effekter.
Noe av det beste med løvetannen som nyttevekst, er at den er så anvendelig. Så å si hele planten kan brukes, inkludert selve blomsten og røttene. Det eneste du trygt kan kaste er stilken – hvis du da ikke vil bruke melkesaften i stilken til å fjerne vorter eller til å lindre hudsmerter fra brennmanet (begge deler er gamle og velprøvde kjerringråd).
Det bør egentlig ikke være noen overraskelse at løvetannen inneholder mange sunne stoffer. En nyutsprunget løvetann lyser knallgult og strutter av energi. Plukk den tidlig på sommeren – mens den blomstrer for fullt – da er den på sitt beste og mest næringsrike.
Gjør godt for kroppen
I følge Urtekildens planteleksikon har løvetann stor terapeutisk virkning ved en rekke sykdommer og plager, blant annet forstoppelse, revmatiske sykdommer, væskeansamlinger i kroppen, høyt blodtrykk og hudlidelser som kviser, eksem og psoriasis.
Løvetann kan også fjerne symptomer som skyldes dårlig fungerende lever, for eksempel uren hud og hodepine. Derfor inneholder nesten alle avgiftningskurer ekstrakt av løvetann. Den stimulerer også produksjonen av galle (som bryter ned fett), og virker dessuten urindrivende.
Løvetannsalat:
Bladene kan brukes i salat, gjerne sammen med sjalottløk, skvallerkål eller gressløk. Bruk helst unge, friske blader – de er mildere og ikke å bitre som de eldre bladene. Løvetannblader inneholder mer C-vitamin enn vanlig bladsalat, og har for øvrig samme næringsverdi.
Løvetannte:
La bladene ligge og tørke noen timer, heng dem deretter til tørk på en snor e.l. i et døgn eller to. Alternativt kan sette dem inn i stekeovnen i noen timer på svak varme (40-50 grader) med døren halvåpen. Finhakk de tørkede bladene, og bruk 1-2 teskjeer per kopp i kokende vann, og la det trekke i 10 minutter.
Som en rensende vårkur kan du drikke en kopp før hvert måltid i noen uker. Denne kuren skal være spesielt nyttig for de som er plaget av leddgiktlidelser.
Løvetannblomst:
Selve blomsterknoppen kan stekes lett i olje og spises som tilbehør til mange typer retter. Pynter opp og både smaker og gjør godt.
Løvetannrot:
Skyll og skrap røttene. Kok dem til de er møre, men faste. Spises som tilbehør – i stedet for eksempelvis gulrot.
Løvetannvin:
Det finnes mange ulike oppskrifter for å lage vin av løvetann. Her er en av dem.
Du trenger:
2 sitroner
3 appelsiner
50 g bakegjær
1 ristet brødskive
Plukk blomstene og la dem ligge og hvile til kvelden (de er lettere å rense når de har lukket seg). Legg dem i en stor bøtte og hell kokende vann over. La det stå tildekket med klede i et par døgn. Sil gjennom f.eks et putevar og press ut all saften. Løs opp sukkeret i saften. Tilsett saften og revet skall av sitroner og appelsiner.
Smør bakegjær på den ristede brødskiven og legg den i bøtten. Dekk til med klede og lokk, og la det stå i 2-3 uker på et lunt sted. Sil væsken igjen, og hell over på en fem liters beholder med gjærlås.
Etter et par måneder kan den tappes om. Når den slutter å gjære, kan den tappes på flasker og lagres kjølig. Den er drikkeklar etter sirka seks måneder, men blir bedre ved lenger lagring.
Løvetannsaft:
Den enkle metoden for å få i seg de sunne og velgjørende stoffene i løvetannen, er å ta en spiseskje daglig av den ferdiglagde Salus løvetannsaft. 100 prosent naturlig og uten tilsetningsstoffer.